I juli 2024 viser data en detaljert oversikt over lånetrender, hvor lånebeløp varierer betydelig basert på faktorer som region, alder, eiendomseierskap og ansettelsesstatus. Denne analysen dykker ned i disse trendene for å forstå hvordan disse faktorene påvirker låntakernes lånebeløp, med et spesielt fokus på regionale forskjeller og demografiske påvirkninger.
Regionale forskjeller i lånebeløp
En av de mest fremtredende funnene i juli 2024 er de betydelige regionale forskjellene i lånebeløp per kunde.
Troms leder med et gjennomsnittlig lånebeløp på 238,571 NOK, fulgt av Møre og Romsdal med 174,943 NOK og Nordland med 172,412 NOK.
På den andre siden av spekteret finner vi Telemark og Finnmark, hvor gjennomsnittlige lånebeløp er 95,976 NOK og 100,167 NOK henholdsvis.
Disse variasjonene kan indikere forskjeller i økonomiske forhold og lånebehov i ulike deler av landet.
For eksempel kan de høye lånebeløpene i Troms reflektere både høyere boligpriser og større lånebehov, mens de lavere tallene i Finnmark kan være et resultat av lavere boligpriser eller en mer konservativ lånepraksis i disse områdene.
Aldersgruppers innflytelse på lånebeløp
Aldersfordelingen spiller en betydelig rolle i hvor mye lån enkeltpersoner tar opp. Dataene viser at den høyeste låneaktiviteten kommer fra personer i aldersgruppen 50-59 år, med et gjennomsnittlig lånebeløp på 179,305 NOK.
Derimot ser vi at aldersgruppen 18-29 år har det laveste gjennomsnittlige lånebeløpet på 88,520 NOK.
Dette kan indikere at personer i midten av livet har større økonomiske forpliktelser, som boliglån eller utdanningslån for sine barn, som kan forklare den høyere låneaktiviteten. På den andre siden kan yngre voksne være mer tilbakeholdne med å påta seg større lån på grunn av usikre fremtidsutsikter eller lavere inntektspotensial. Aldersfordelingen kan dermed gi innsikt i de økonomiske prioriteringene og risikovilligheten i ulike livsfaser.
Lånebeløp basert på eiendomseierskap
Et annet kritisk funn er hvordan eiendomseierskap påvirker lånebeløpene. De som eier eiendom tok i gjennomsnitt opp 148,615 NOK i lån, mens de uten eiendom tok opp 133,326 NOK. Dette tyder på at eiendomseiere kanskje har større økonomiske forpliktelser som krever høyere lånebeløp, eller at de er mer villige til å ta opp større lån på grunn av sikkerheten en eiendom gir.
Videre kan dette også reflektere en høyere kredittrating blant eiendomseiere, som gir dem tilgang til større lånebeløp. Det kan også være at eiendomseiere har et større behov for finansiering til vedlikehold eller oppgraderinger av eiendommen, noe som bidrar til det økte lånebeløpet.
Effekten av ansettelsesstatus
Ansettelsesstatus er en annen viktig faktor som påvirker lånebeløp.
Fast ansatte hadde et gjennomsnittlig lånebeløp på 150,688 NOK, noe som er det høyeste blant alle kategoriene.
Selvstendig næringsdrivende ligger rett bak med 149,147 NOK, mens midlertidige ansatte/vikarer og studenter lånte betydelig mindre, med henholdsvis 102,680 NOK og 54,143 NOK.
Dette speiler den økonomiske stabiliteten som følger med fast ansettelse, som gjør det lettere for låntakere å få tilgang til større lånebeløp.
Konklusjon
Lånetrendene i juli 2024 avslører viktige innsikter om hvordan regionale forhold, demografi, eiendomseierskap og ansettelsesstatus påvirker lånebeløpene i Norge.
Disse innsiktene gir en dypere forståelse av låntakernes atferd, og hvordan økonomisk stabilitet og eiendomsbesittelse driver lånebehovet. Videre fremhever han viktigheten av å tilpasse låneprodukter til disse ulike demografiske gruppene for å bedre møte deres spesifikke behov.
Andreas Linde, Finansanalytiker og administrerende direktør i LoanScouter.
Med betydelige forskjeller avhengig av både region og demografiske faktorer, understreker denne analysen nødvendigheten av å ta hensyn til lokale og personlige forhold ved utlånsbeslutninger. Dette er avgjørende for å sikre at både långivere og låntakere drar nytte av de mest hensiktsmessige lånevilkårene.
